INTERVJUER/REPORTASJER

Ønske om egen gård med dyr

Ellinor Fladset er 17 år og fra Averøy i Møre og Romsdal. Hun er medlem av Ung Bonde-panelet i Geno.

INTERVJUER/REPORTASJER

Kan du fortell litt om deg selv?

Jeg heter Ellinor og bor på Averøya og studerer landbruk på Øya VGS. På fritiden går det mest i jobb hjemme på gården og så spiller jeg i korps. I korpset spiller jeg baryton. På skolen gjør jeg aktiviteter og det er også her jeg får tid til å være mest med venner. Jeg liker godt musikk og da er det countrymusikk som er favoritt sjanger.

Fun fact om deg selv

Jeg har en utrolig stygg gris som er 8 år gammel som heter Trulte. Den er sort med hårløs nakke. Den er egentlig søstera mi sin. En litt plagsom gris som graver opp alle plenene vi har.

Fortell litt om gården du kommer fra

Grisen Trulte på 8 år.

Fotograf: Ellinor Fladset

Jeg kommer fra en gård med båsfjøs som driver med renrasa NRF. Det er ikke jeg som skal ta over, men sønnen til han som driver gården. Jeg er bonusdatteren på gården. Jeg har et ønske om å drive selv og får se hvilke muligheter jeg har i fremtiden til å kjøpe, eller å bli sammen med noen som har gård. Onkelen min har hatt gård så jeg har alltid vært litt delaktig i landbruket siden jeg var liten. Men den store interessen kom når jeg var ca. 13 år. Det var ikke før jeg begynte på videregående at jeg bestemte meg for at jeg faktisk ville bli bonde.

Hva er ditt forhold til Geno?

Er mest det å lese Buskap og oksekatalogen. Dette startet jeg med i 13–14 års alderen. Siden vi flyttet inn på gården begynte jeg å interessere meg for avl. Den interessen har økt mer og mer med økt kunnskap og når jeg har sett forskjellene dette faktisk gir i fjøset.

Hvorfor søkte du om å få bli med i ung bonde-panelet til Geno?

Det var vel mest på grunn av mamma. Hun syntes jeg skulle gjøre det fordi det vare en fin mulighet for meg som er så interessert i landbruket til å lære mer. Det er både en bra erfaring og lærdom å ha med hvis jeg blir bonde selv en gang, og det at jeg får masse lærdom om hvordan en bedrift fungerer. Og ikke minst muligheten til å være med å påvirke Geno i fremtiden.

Hvilke utfordringer tror du Geno står ovenfor de neste 20 årene?

Jeg tror kanskje det vanskeligste for Geno over tid vil være at flere bruk legges ned og at kundeantallet synker. Det at flere velger å kombinere kjøtt og melk kan også redusere NRF-populasjonen som gjør avlsgrunnlaget mindre.

Hva ser du mest fram til i livet som mulig storfeprodusent?

Det å ha muligheten til å ha ansvaret for dyra, bestemme over egen gård, bestemme retningen for dyra. Det er også en motivasjon i det å hjelpe Norge med egen matproduksjon og beredskap. Dyreholdet først og fremst, men også det å være selvstendig næringsdrivende og ha den friheten det innebærer.

Hva ser du minst fram til?

Det må være å eventuelt ha to jobber for å få det til å gå rundt. Eller om drømmen ikke går i oppfyllelse. Det kan også være slik at det å drive lønnsomt landbruk i Norge i fremtiden ikke blir mulig.

Hvis du skulle gitt et råd til andre unge bønder i dag, hva ville det vært?

Ikke stå alene. I landbruket lærer man av de eldre eller av kollegaer. Det er viktig for å bygge kunnskap. Samme prinsipp som å gå på skole og lære av andre gjelder her. I landbruket får man ikke til alt alene. Her må man ha hjelp og man må ikke føle på skam for å spørre om den hjelpen man trenger.